Her er ett spennende plott:
Akkuratt som i forrige bloggpost er dette fartsgrafen til den radielle hastigheten til en annen stjerne. Vi m?lte denne stjernen over en lengere tidsperiode. Hvis man ser n?ye p? denne grafen vil man se at den er litt annerledes. Man kan se at topp og bunnverdiene varierer i verdi. Det er vanskelig ? se helt sikkert gjennom st?yet men det virker som det er noe annent som p?virker kurven enn bare st?yet. Faktisk er dette noe som er foventet. Fordi n?r det er flere planeter som trekker p? solen vil fartsgrafen bli en sammensetning av flere frekvenser. Dette kan fort gj?re det vannskelig og vite hvor mange planeter som g?r rundt solen. Dette blir spesielt vannskelig n?r det ogs? er st?y!
Heldigvis har vi en utrolig elegant matematisk l?sning p? dette problemet. Fourier Transformasjon kan forklares p? mange elegante m?ter og jeg gj?r mitt beste i mattenerder. Det finnes ogs? en utrolig god video av 3Blue1Brown som gir en god visuell forklaring. Kort sagt er dette en metode for ? dele opp sammensatte harmoniske funksjoner til hvilke frekvenser som er satt sammen.
Fourier transformasjonen gir en funksjon over frekvenser hvor funksjonen er rundt null for alle verdier untatt de frekvensene som faktisk er i systemet. Verdien i de punktene som gir utslag vil ogs? gi oss amplituden til frekvensen. Noe av det mest elegante er at siden st?yet ikke f?lger en frekvens vil Fourier transformasjonen kvitte seg med det som gir oss muligheten til ? etterligne det orginale signalet uten st?y.
Ved ? lese av plottet fra fouiertransformasjonen f?r man tre tydelige utslag. Alts? det er tre planeter som p?virker solbanen. Dette vil si det er tre planeter av betydelig st?rre st?relse enn resten. Det kan v?re andre sm? planeter som har s? liten p?virkning at det forsvinner i st?yet.
BREAKING NEWS!! VI HAR F?TT ET SIGNAL FRA YTRE ROM?? Det er n? bevist at det eksisterer liv ute i galaksen. For akkuratt det systemet vi ser p? her har n? sendt oss deres planeter uten noe st?y. Grunnen til dette er uvist siden de m? ha sent den lenge siden, men vi kan bruke dataen til ? se transformasjonen v?r. N?r vi samenligner frekvensene og amplitudene med signalet vi f?r og plotter dem overhverandre f?r vi figur 3:
Les videre om romvesen i neste post