FYS1105 – Klassisk mekanikk

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Dette emnet bygger p? FYS1100 – Mekanikk og modellering og gir en innf?ring i klassisk mekanikk. Det legges vekt p? analytiske metoder, slik som minste virknings prinsipp og Euler-Lagrange-ligningene, men vil ogs? inneholde numeriske metoder, for eksempel i forbindelse med kaotiske systemer. Emnet gir grunnlag for videre studier i fysikk og i fysikk-krevende realfag.

Hva l?rer du?

Etter ? ha fullf?rt emnet kan du:

  • bruke definisjonen av kraftmoment og element?r statikk til ? analysere enkle statiske problemer.
  • beskrive rotasjonsbevegelsen til et stivt legeme ved hjelp av kraftmoment, treghetsmoment og spinn, og l?se bevegelsesligningene i spesielle tilfeller.
  • analysere tolegemeproblemer og sentralkrefter og kjenner Keplers lover og gravitasjonelt vekselvirkende systemer.
  • kvalitativt beskrive egenskaper til kaotiske dynamiske systemer, og simulere oppf?rselen til et slikt system ved bruk av numeriske integrasjonsmetoder.
  • bruke rekkeutvikling til ? forutsi oscillerende oppf?rsel i potensialbr?nner, og finne parametrene som beskriver frekvens og periode til oscillasjonene.
  • skifte mellom ulike referansesystemer, inkludert ikke-inertielle systemer som roterende og akselererende systemer, og utlede effekten av pseudokrefter slik som Coriolis og sentrifugalkrefter.
  • forklare og bruke Lagrange-mekanikk for systemer med og uten f?ringer, i tillegg til det mest sentrale innen Hamiltonmekanikk.?
  • bruke Euler-Lagrangelikningene og minste virknings prinsipp til ? utlede bevegelsesligningene til komplekse systemer, numerisk simulere et slikt system og sammenlikne med analytisk l?sning i et regime hvor den eksisterer.
  • Vektorfelter og vektoranalyse: Beskrive og kunne bruke de koordinatuavhengige, fysiske tolkningene av divergens, gradient og curl; forst? inneholdet i, og kunne bruke Stokes' teorem og divergensteoremet.
  • beskrive og bruke de grunnleggende likningene i fluidmekanikk, samt begrepene viskositet, og deformasjon og spenning i faste stoffer.

Opptak til emnet

Studenter m? hvert semester?s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen?i Studentweb.

Spesielle opptakskrav

I tillegg til?generell studiekompetanse?eller?realkompetanse?m? du dekke spesielle opptakskrav.

Du m? ha:

  • Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) + R2

Og en av disse:

  • Fysikk (1+2)
  • Kjemi (1+2)
  • Biologi (1+2)
  • Informasjonsteknologi (1+2)
  • Geofag (1+2)
  • Teknologi og forskningsl?re (1+2)

De spesielle opptakskravene kan ogs? dekkes med?fag fra videreg?ende oppl?ring f?r Kunnskapsl?ftet, eller p? andre m?ter.

MAT1110 – Kalkulus og line?r algebra anbefales ogs?, og normalt tar du dette emnet samme semester.

Undervisning

Undervisningen best?r av f?lgende per uke:

  • 2 timer forelesning etterfulgt av 2 timer seminar

  • 2 timer forelesning etterfulgt av 2 timer gruppeundervisning

Obligatoriske aktiviteter: 7 ukesoppgaver m? leveres inn og godkjennes. I tillegg vil det v?re et?obligatorisk midtveisprosjekt.

De 7 ukesoppgavener og midtveisprosjektet m? v?re godkjent f?r du kan ta avsluttende eksamen.

Eksamen

  • Avsluttende skriftlig skoleeksamen, 4 timer, som teller 100 % ved sensurering

Dette emnet har obligatoriske aktiviteter som m? v?re godkjent f?r avsluttende eksamen.

Hjelpemidler til eksamen

Eksamensspr?k

Eksamensoppgaven gis p? norsk. Du kan besvare eksamenen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker?karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om?karakterskalaen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Dette emnet tilbyr b?de utsatt og ny eksamen. Les mer:

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 22. des. 2024 08:47:46

Fakta om emnet

Niv?
Bachelor
Studiepoeng
10
Undervisning
V?r
Eksamen
V?r
Undervisningsspr?k
Norsk