Ett skritt frem og to tilbake?
Forrige uke satt jeg i forelesning fredag ettermiddag, i utgangspunktet en tid hvor jeg er veldig klar for helg, men ikke akkurat denne fredagen. Denne uka skulle vi nemlig ha gjennomgang av de industrielle revolusjonene p? 1800-tallet. Foreleseren forteller engasjert om hvordan Storbritannia ble Europas f?rste industrialiserte gigant med dampmaskiner, kull, store fabrikker og enda st?rre produksjon. Forholdene l? til rette i Storbritannia, n?rhet til kraftkilder, tette og tillitsfulle b?nd mellom vitenskap og h?ndverk, men viktigst av alt, det fantes mennesker med kapital, mennesker som var villige til ? satse kapital i den nye industrien. Plutselig tar jeg meg selv i ? ikke h?re hva foreleser sier, jeg har sonet helt ut. Mens foreleser fortsetter gjennom pensum i bakgrunnen, har en st?rre tanke har reist seg for meg. Slik jeg sitter i en forelesningssal i dag og studerer de industrielle revolusjonene p? 1800- tallet, vil ungdommer i fremtiden se tilbake p? 2020 og studere det som startskuddet for en ny industriell revolusjon? Unnskyld, en INTELLIGENT revolusjon.
Selv om jeg til daglig pr?ver ? studere omr?det, s? er jeg ingen ekspert p? kunstig intelligens, men noe vet jeg. Kunstig intelligens kommer enten vi vil eller ikke. Det har allerede, og vil med ?kende styrke i ?rene fremover endre verden og m?ten vi lever livene v?re p?. Inntoget til kunstig intelligens i samfunnet vil f?re til omfattende sosiale, ?konomiske og teknologiske forandringer, akkurat som de industrielle revolusjonene… Kunstig intelligens er dagens ?spinning Jenny?, den nye elektrisiteten og det nye st?let. De industrielle revolusjonene m? gis skylden for i alle fall en del av dagens verdensbilde, med de noe vage betegnelsene ?rike industrialiserte land? og ?fattige land under utvikling?. Slik tror mange eksperter ogs? at morgendagens verdensbilde vil v?re et resultat sterkt preget av hvem som i dag, og aller helst litt tidligere, turte ? satse p? den nye dampmaskinen. I dag satses det knallhardt p? kunstig intelligens fra hovedsakelig to akt?rer, kinesiske myndigheter og amerikanske selskaper. Kineserne ligger langt foran resten av verden p? blant annet f?rerl?se biler og utbyggingen av femte generasjon mobilnett (5G), mens de amerikanske selskapene er blitt veldig gode p? kunstig intelligens- drevne hjelpemidler og v?penteknologi. Ekspertenes er samstemte i sitt r?d: hvis Europa vil utligne hegemoniet m? de kaste seg p? b?lgen n?.
Norge har i kraft av ? v?re en demokratisk stat aldri hatt den samme gjennomf?ringsevnen som verken amerikanske selskaper eller kinesiske myndigheter. Vi venter p? EU, retningslinjer og vedtak, dette tar mye og kostbar tid i kappl?pet om kunstig intelligens. Derfor var det i fjor vinter oppmuntrende nyheter at Nikolai Astrup ble utnevnt til Digitaliseringsminister i Erna Solberg firepartiregjering, med s?rlig ansvar for digitalisering og kunstig intelligens. Omtrent akkurat et ?r etter kunne Astrup stolt legge frem en nasjonal strategi for kunstig intelligens, ikke akkurat en slagplan, men fortsatt et steg i riktig retning. Tiden g?r, kaos best?r og fire er n? blitt til tre. I l?pet av statsr?dkabalen fra januar var ikke lenger digitaliseringsposten viktig nok, og er blitt delt under kommunal- og moderniseringsministeren, og distrikts- og digitaliseringsministeren. Digitalisering og kunstig intelligens som krever st?rre investeringer og betydelig satsning, havner alts? under to av departementene hvor det fra f?r er stor konkurranse om allerede knappe midler. Dette m? kunne sier ? v?re et skritt frem og to tilbake.
Beslutningen har ikke bare m?ttet t?le kritikk fra politiske kommentatorer som lurer p? hvorfor det var s? prek?rt ? samle distrikt og digitalisering, men ogs? fra fagmilj?er som mener at med s? store utfordringer og ikke minst muligheter innenfor digitalisering og kunstig intelligens hadde det v?rt helt n?dvendig med en egen digitaliseringsminister. President i Tekna, Teknisk naturvitenskapelig forening, Lise Lyngsnes Randeberg, sa i januar at mye ligger til rette for teknologiske fremsteg i Norge, som et av de mest digitaliserte landene i verden, med flinke fagfolk og enorme mengder offentlig data. Hun mener Digitaliseringsministeren kunne vise til gode resultater p? kun et ?r, og sp?r nye arbeidsplasser, verdiskaping og n?ringsutvikling. Alle forholdene ligger alts? til rette for at den intelligente revolusjonen skal kunne finne sted i Norge ogs?, men s? var det dette med vilje til ? satse og investere kapital da. Skal historien gjenta seg?
Jeg tror vi st?r midt i et avgj?rende ?yeblikk i utviklingen av kunstig intelligens. Jeg tror studenter i fremtiden vil se tilbake p? 2020 og analysere denne perioden som en del av det som ble en intelligent revolusjon. De vil begrunne suksessen til kinesiske myndigheter og amerikanske selskaper med gjennomf?ringsevne og tydelig vilje til ? satse. Dette scenarioet mener jeg vi kan gj?re noe med, for det avgj?rende ?yeblikket er fortsatt ikke helt over, men det haster. Norge, med regjeringen i spissen m? i n?r fremtid v?ge ? ta st?rre risiko og investere betydelig kapital og vilje i kunstig intelligens. Kunstig intelligens er fremtiden, enten vi vil eller ikke, og akkurat n? er vi en gjeng fremtidsrettede studenter som med bekymring ser verden rundt oss stadig ?ke forspranget i det intelligente kappl?pet.