MEDFL5320 ¨C Medisinsk historie: kilder, metoder, historiografiske sp?rsm?l

Kort om emnet

Dette kurset gir deg en mulighet til ? reflektere kritisk og akademisk rundt eget prosjekt gjennom ? sette ditt phd-prosjekt i en historisk sammenheng. For ? gj?re det m? du ogs? l?re deg enkelte grunnleggende ferdigheter i historiefaget. Et to dagers kurs er selvsagt ikke nok tid til ? gi en grundig innf?ring i faget. Men du f?r en introduksjon av grunnleggende teoretiske perspektiver og tiln?rminger i historiefaget, f?r informasjon om hvordan historikere produserer sin kunnskap, og en innf?ring om mulige kanaler for innhenting av informasjon, s?rlig med tanke p? medisin- og vitenskapshistorie. Vi har p? s? kort tid selvsagt ikke mulighet for ? gi en utt?mmende beskrivelse av hele medisinens historie, men du vil f? et lite crashkurs om viktige begivenheter ogs?. Gjennom et eksempel som vil variere fra semester til semester (for tiden er det historien til global helse) vil du f? innblikk i ulike m?ter historikere praktiserer historiefaget p?.

Med utgangspunkt i deltagernes doktorgradsprosjekter vil vi sammen gjennomg? de heuristiske og metodologiske utfordringene som s?rpreger faget medisinsk historie. S?rlig vekt legger vi p? hvordan man skal identifisere og arbeide med relevante kilder. Ambisjonen er at du etter avlagt kurs skal ha f?tt den st?tte du trenger for ? skrive eksamensoppgaven, som er ? sette ditt avhandlingstema i en historisk sammenheng. Gjennom slik ? historisere ditt eget prosjekt vil du forst? mer av den faglige (og kanskje sosiale og politiske) sammenhengen ditt prosjekt st?r i, og kunne tenke gjennom mer overordnede vitenskapsteoretiske problemstillinger som vil v?re relevant for kappen du skal skrive. Kurset er prim?rt beregnet for doktorgradsstudenter som ikke skriver historiske prosjekter, men slike kandidater er ogs? velkomne.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Ved fullf?rt emne skal studenten kunne:

• Redegj?re for sentrale begivenheter i medisinens historie
• Redegj?re for hvordan man s?ker for ? finne sekund?rlitteratur i medisinsk historie og hvordan dette skiller seg fra andre medisinske litteraturs?k
• Redegj?re for hva som kjennetegner en vitenskapelig medisinhistorisk tekst
• Redegj?re for hvordan historikere finner sine prim?rkilder
• Redegj?re for hvordan man lager en medisinhistorisk problemstilling
• Redegj?re for hva som skiller historisk forskning fra biomedisinsk forskning
• Beskrive grunnleggende ferdigheter i medisinhistorisk forskning som forskjell p? ulike typer kilder, historiske metoder og kildekritikk

Ferdigheter

Ved fullf?rt emne skal studenten kunne:

• Identifisere forskjellen mellom prim?r- og sekund?rlitteratur
• Dr?fte vesentlige forskjeller mellom en medisinhistorisk tekst og en tekst skrevet innenfor den biomedisinske tradisjon
• Kritisk dr?fte vitenskapsteoretiske sider ved sitt eget prosjekt i lys av den historiske utvikling
• Dr?fte med utgangspunkt i eget prosjekt hvordan medisinske begreper, kunnskap og praksis endrer seg i takt med endrede samfunnsforhold og hvordan medisinen p?virkes av og selv p?virker samfunnsutviklingen
• Gi eksempler p? hvordan sosiale og politiske forhold har preget medisinsk kunnskapsutvikling med eksempler fra eget prosjekt
• Historisere eget forskningsprosjekt med bruk av prim?r-og sekund?rkilder

Generell kompetanse

Ved fullf?rt emne skal studenten kunne:

• Reflektere over hvordan medisinske begreper, kunnskap, praksis og forskningsmetodikk endrer seg over tid

Opptak til emnet

Emnet er forbeholdt forskerlinjestudenter ved Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet ved UiO.

Forskerlinjestudenter s?ker opptak til emnet i?StudentWeb

Svar p? s?knad om opptak til emnet sendes p? e-post 1-2 uker etter s?knadsfristen.

Emnet har felles opptak med ph.d.-emnet HES9320 ¨C Medisinsk historie: kilder, metoder, historiografiske sp?rsm?l.

Overlappende emner

• 3 studiepoeng overlapp med HES9320 ¨C Medisinsk historie: kilder, metoder, historiografiske sp?rsm?l.
• 3 studiepoeng overlapp med MF9320 ¨C Medisinsk historie: kilder, metoder, historiografiske sp?rsm?l (nedlagt).

Undervisning

Emnet undervises over to dager med seks timer per dag.

Det kreves 80% oppm?te til seminar for ? kunne avlegge eksamen. Oppm?te blir registrert.

Undervisningsformer:

Seminar over utvalgte emner innen medisinsk historie, gruppediskusjoner over eksempeltekster, individuelt l?rerveiledet arbeid for ? skaffe frem kilder til eget prosjekt. I kursets poengberegning inng?r lesning av en del tekst. Det forventes at deltagerne b?de deltar i og presenterer resultater fra dette arbeidet. En del av denne litteraturen vil v?re uvant for deltagere som ikke har bakgrunn fra HUMSAM-fagene og det anbefales derfor ? sette av godt med tid p? forh?nd.

Det forventes at du sender inn et abstrakt av ditt forkerlinjeprosjekt p? ca en halv side senest fire uker f?r kursets oppstart. Vi skal bruke det i undervisningen s? det kommer til ? sendes ut til de andre kursdeltagerne i forkant av kurset.

Eksamen

Individuell skriftlig oppgave som leveres tre uker etter kursets slutt.?

Det kreves 80% oppm?te til seminar for ? kunne avlegge eksamen.

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala?best?tt/ikke best?tt. Les mer om?karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging p? eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen p? nytt
• Fusk/fors?k p? fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.