Det har lenge v?rt fremmet ?nske om to nye kystforskningsfart?y, et i nord og et i s?r. Maritimt forum har spilt inn bygging av to kystforskningsfart?y, som en del av en st?rre maritim satsing til regjeringens tiltakspakke 3 for ? styrke norsk verft- og teknologi-industri. Dette omfatter ogs? moderne havobservasjons-robotikk og tilh?rende datal?sninger. Skip og utstyr henger sammen og det er viktig at det ene ikke g?r p? bekostning av det andre. Vi st?tter derfor hele den maritime satsingen fremmet av Maritimt forum.
Ett nytt forskningsfart?y, i nord, kom med i tiltakspakken. Det er vi veldig glad for, men vi mener det er sv?rt gode grunner til ? inkludere ogs? det andre skipet i pakken. Norge er et langstrakt land, med viktig forskningsaktivitet i havet b?de i nord og s?r. Vi trenger begge skipene, med moderne teknologi, for ? utvikle n?dvendig kunnskap for b?rekraftig forvaltning og n?ringsutvikling langs hele kysten. Havomr?dene i S?r-Norge er under stort press p? grunn av klimaendringer, forurensning og overfiske.
Det er ogs? fornuftige ?konomiske argumenter for ? bygge skipene i parallell. Det vil gi positive synergier for b?de kostnader og utvikling av effektive teknologiske l?sninger og mer effektiv sambruk og drift. Fart?yet i s?r er prosjektert og kan derfor raskt gi oppgaver til en kriserammet verftsindustri og maritim utstyrsleverand?rindustri. Dersom regjeringen ?trykker p? knappen? kan skipet bli sj?satt allerede om to ?r.
Realiseringen av forskningsfart?y s?r er en vinn-vinn for alle. I tillegg til ? gi tiltrengte oppdrag til verftsindustrien er det lagt s?rlig vekt p? utvikling av gr?nne fremdriftsl?sninger. Vi kjenner ikke til at noen andre har planlagt et forskningsfart?y med den hybrid-teknologien v?rt fart?y skal ha. V?r ambisjon er ? ha verdens ?gr?nneste? og mest milj?vennlige forskningsfart?y n?r det blir en realitet.
Universitetene har stort behov for tidsmessig infrastruktur og kapasitet for ? gjennomf?re viktige utdannings- og forskningsoppgaver knyttet til havet og kystsonen. Fart?yene er designet for ? v?re moderne l?ringsarenaer for studenter og elever. Fart?yene skal v?re noder i et nasjonalt nettverk for innsamling, h?ndtering og kommunikasjon av data utstyrt med et datasenter for sanntids prosessering av store datamengder og kommunikasjon med bl.a. Norsk marint datasenter.
Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder har sammen med Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning, Meteorologisk institutt og Norges Milj?- og biovitenskapelige universitet initert et st?rre utdannings-, forsknings- og innovasjonsprogram om havomr?det Skagerrak, Kattegat og Oslofjorden og knyttet til Nordsj?en. 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sfart?y s?r vil v?re sv?rt viktig for dette programmet, men vil ogs? kunne operere i vest. Vi er i dialog med en rekke partnere for optimal utnyttelse, inkludert Universitetet i Bergen og vitensenteret Insperia.
Havomr?det v?rt er seks ganger st?rre enn fastlandet. Mer enn 200.000 nordmenn jobber innenfor olje, sj?mat eller maritim n?ring og bidrar til at det skapes verdier for n?r 500 milliarder kroner ?rlig. B?rekraftig forvaltning og bruk av verdens hav blir ikke mindre viktig i framtida.
Historien minner oss om hvor lite av havets hemmeligheter som var kjent for oss for bare litt over 100 ?r siden. Fritjof Nansens ekspedisjon i 1890-?rene ga oss ny kunnskap om polhavets dybde, om havstr?mmer og temperaturendringer. Nansen forstod at havet ikke bare er viktig for mat og for transport, men for planetens temperaturregulering. Som Nansen sa, ?den som vil forst? jorda m? forst? havet?. Denne forst?elsen f?r vi gjennom forskning og utdanning som omhandler alt det havet rommer. For ? f? til det trenger vi moderne infrastruktur som dekker hele Norges langstrakte kyst.
