Det er ingen selvf?lge at et samfunn tar vare p? kulturminner. Vi er alltid opptatt av ? gj?re plass til det nye, det moderne. Slik sett er det p? sin plass med en takk til framsynte politikere som s?rget for ? etablere en fortidsminnenes fredningslov i 1905 (Lov om Fortidsminder, videref?rt i dagens Lov om kulturminner), som en konsekvens av at stavkirker, gravminner og andre kulturminner gikk tapt i stadig ?kende tempo.
Oldsaksamlingen – en samling for framtiden
Tidlig p? 1800-tallet var de fleste kulturminner i Norge fortsatt p? private hender, og mange var i ferd med ? forsvinne. Fortidsminneforeningen, som ble etablert i 1844, sikret seg eiendomsretten til s?rskilt viktige kulturminner over store deler av landet. En komité under Selskabet for Norges Vel fikk ansvar for ? ta vare p? oldsaker. Denne samlingen ble gitt i gave til Universitetet i Oslo (som den gang var Norges eneste universitet) p? 1820-tallet, og dermed ble Oldsaksamlingen opprettet. Gjennom loven av 1905 fikk UiO gjennom
Oldsaksamlingen ansvar for utgraving og innsamling av gjenstander fra store deler av ?st- og S?rlandet. I dag er det derfor UiOs arkeologer som st?r for utgravingen av Gjellestadskipet, en utgraving som vil gi oss helt ny kunnskap om vikingtiden i Norge. Tilsvarende har Universitetet i Bergen, Stavanger, NTNU og Universitetet i Troms? – Norges arktiske universitet ansvar for utgraving og forvaltning av kulturminner fra andre deler av Norg
Universitetsmuseer en viktig konstruksjon
Kunnskap om fortiden er p?krevd for ? forst? hvem vi er og hvor vi kommer fra. I historien ligger n?kler til ? forst? v?r identitet som folk, v?r kultur og spr?k. P? denne m?ten er museene og forskningsaktiviteten som p?g?r der en viktig del av samfunnets hukommelse. Det er et ansvar UiO tar p? stort alvor. Selve begrepet universitetsmuseum sier det meste; det handler om at museene skal forske aktivt og kanskje s?rlig p? de samlingene de forvalter. Det er tilfellet ved UiO. Internasjonale fagevalueringer viser h?y forskningskvalitet. I tillegg jobbes det aktivt for ? stadig aktualisere og formidle fra samlingenes innhold. Sammen med fakultetene arbeider vi n? for ? styrke og videreutvikle samhandlingen mellom museene og ?vrige deler av UiO. Vi kaller det et posisjonsnotat for universitetsmuseene.
Og vi har mye ? arbeide med og for. UiO er den stolte eier og utvikler av Vikingskipshuset, Historisk museum, Naturhistorisk museum, Botanisk hage og via stiftelsen Den Weis Rosenkroneske Stiftelse har vi et sterkt hjerte og eierforhold ogs? til Baroniet Rosendal. I tillegg er UiO grunneier av flere arkeologiske severdigheter, blant annet i ?stfold med det monumentale steinringfeltet p? Hunn og flere helleristningsfelt, i Vestfold med strandgravfeltet p? M?len og i Agder med helleristningsfelt og g?rdsanlegg p? Penne. Disse ble i sin tid kj?pt opp, for at s?rlig utsatte og verdifulle kulturminner skulle sikres for framtiden.
Et klassisk breddeuniversitet som UiO er mye mer enn en ren utdanningsinstitusjon. Vi er forskningsintensive, har h?y innovasjonstakt og bidrar til at kunnskap settes i bruk. UiO er slett ikke uten ansvar for den sterke norske forvaltning; den norske modellen. Men UiOs oppdrag er ogs? ? beskytte og ta vare p? gjenstander og kunnskap om disse. ? forvalte Norges vikingtidsarv er bare ett eksempel. Aktiviteten er stor og kontinuerlig. Utgravningene som n? foreg?r p? Skavernodden i ?mot har for eksempel gitt oss spektakul?re funn fra eldre jernalder.
Fortid, n?tid, framtid
I samtiden st?r vi hele tiden i spenningsfeltet mellom fortid og fremtid, gammelt og nytt, mellom tradisjon og nye impulser. Men samtiden er b?de en konsekvens av det vi var og det vi ?nsker ? bli. Vi m? finne rett balanse. ? ta vare p? det gamle betyr selvsagt ikke at vi ikke skal fornye oss, eller endre v?r kultur. Men fornyelse betyr heller ikke ? kaste ut alt som var. Gjennom ? kjenne v?r (rike, spennende og noen ganger ogs? ubehagelige historie) historie kan vi kanskje ogs? unng? feil tidligere generasjoner har gjort. Historien kan ikke saneres til ? passe dagens normer og verdier. Vi m? alle benytte friheten til ? ta inn over oss hele historien v?r, p? godt og vondt, som Trine Skei Grande poengterte i Aftenposten nylig.
Kanskje skal vi alle i lys av de siste tiders hendelser bruke litt av det som for de fleste av oss blir en Norges-sommer, til ? studere helleristningene p? Begby, steinringene p? Hunn, gravr?ysene p? M?len, eller nyte kortreist verdensarv p? Vikingskipshuset; alternativt studere UiOs skulpturer og byster i Oslos gater og parker. Det ligger erkjennelse og l?ring i ? forst? kultur og historie.
Og om noen uker blir det til og med mulig ? f? omvisninger under utgravingen av Gjellestadskipet. Den f?rste utgravningen av en skipsgrav fra vikingtiden p? 100 ?r. Det er ikke sikkert du f?r muligheten p? nytt.
Nyt sommeren!
