Arbeidslivsunders?kelser, samt ekspertutvalg som Holden-utvalget, sl?r fast at utdanningssystemet og arbeidslivet i Norge samlet sett er velfungerende og bidrar til at Norge har h?y sysselsetting og en arbeidsstyrke med h?y kompetanse. Vi utdanner alts? kandidater med ferdigheter som arbeidslivet i stort trenger.
Likevel ?nsker et flertall p? Stortinget, best?ende av Frp, Ap og Sp, ? legge inn nye insentiver i finansieringssystemet for h?yere utdanning, slik at institusjoner som utdanner kandidater som f?r s?kalt ?relevant? jobb premieres ?konomisk. Tanken var kanskje god, men forslaget er likefullt d?rlig. For hva betyr relevant jobb? Hvordan m?les det? Og enda verre; skal Stortinget bestemme hva slags jobber som er relevante for norsk arbeidsliv i en gitt periode? Forkjemperne for forslaget har selv pekt p? at helsearbeidere, teknologer og ingeni?rer er relevante, og at filosofer og statsvitere eksempelvis i mindre grad er det.
Man trenger ikke se p? mange nyhetsoverskrifter for ? forst? at samfunnet trenger mange ulike typer kompetanse. Samfunnet er en kompleks konstruksjon som krever innsikt i og kunnskap om etikk, relasjoner, identitet og kultur. Vi trenger ikke minst kandidater som kan jobbe p? tvers av disipliner. For ? m?te klimakrisen, for eksempel, trengs b?de nye teknologiske l?sninger, men ogs? kunnskap som kan bidra til forpliktende internasjonale avtaler, eller endring i forbrukeradferd, for ? nevne noe. Equinors utskeielser i USA og helsevesenets prioriteringer under koronakrisen er aktuelle saker som tilsier at vi som samfunn m? tenke bredt.
Det er vanskelig ? forutse hva som er relevant kunnskap i framtiden. Derfor er vi dypt skeptiske til den politiske sentralstyringen FrP, Ap og Sp n? tar til orde for. Arbeidsmarkedets behov endrer seg kontinuerlig. Ser vi historisk p? sp?dommer om fremtidige kompetansebehov, er det ?penbart at disse ikke er s?rlig treffsikre. Gitt tidshorisonten for et h?yere utdanningsl?p, kan et spesifikt kompetansebehov fort v?re utdatert f?r nye kandidater kommer ut i arbeidsmarkedet.
Nettopp derfor understreker b?de OECDs analyser og Holden-utvalget viktigheten av at h?yere utdanning gir kandidatene generiske ferdigheter, evne til kritisk og etisk refleksjon og bevissthet, - og digital kompetanse. Vi vil gjerne at myndighetene setter h?rete m?l for norsk universitets- og h?yskolesektor, men en slik detaljstyring har ingen hensikt. Styringsdialogen mellom institusjoner og departement har stort nok rom for ? dr?fte dette uten ? bringe det inn i finansieringssystemet (som er komplekst nok som det er).
Vi er opptatt av ? utdanne kandidater med ferdigheter som gj?r at vi kan st? bedre rustet som samfunn p? kort og lang sikt. Dagens styringssystem, inkludert hvordan universiteter og h?yskoler finansieres, skal n? opp til diskusjon og revidering. Det er bra, siden systemet har insentiver som trekker i ulike, og dels i helt motsatte retninger, og heller ikke underst?tter overordnede politiske ambisjoner om kvalitet og livslang l?ring.
Vi ser frem til gode debatter om hvordan styringssystemet kan bli bedre. Vi h?per Frp, Ap og Sp er lydh?re for sektorens egne erfaringer her, og er villige til ? justere kurs. Denne spesifikke saken viser ogs? at det er krevende ? designe et ?one size fits all? styringssystem for en sektor som best?r av universiteter og h?yskoler med til dels sv?rt ulike form?l og roller.
