Universitetet er en n?kkelinstitusjon i samfunnet. Det bidrar med forskning og utdanning, men ogs? til kunnskapsbasert forvaltning og offentlig debatt, som kulturb?rer, som katalysator for innovasjon og n?ringsutvikling, og som forsvarer av akademiske verdier. Oppmerksomheten om, og investeringene i universitets- og h?yskolesektoren (UH-sektoren), er med rette betydelig, og god politisk styring er b?de legitimt og n?dvendig. Det forutsetter at samfunnet verdsetter vitenskapelig kunnskap, og de verdier som universiteter og h?yskoler representerer.
UH-sektoren best?r av mange ulike institusjoner, med ulike form?l og roller i samfunnet. Noen er sv?rt viktige for regional utvikling, andre har viktige nasjonale roller. Noen er prim?rt utdanningsinstitusjoner, andre er forskningsintensive. Et fornyet styringssystem m? i st?rre grad ta hensyn til disse forskjellene. Ved ? dreie m?l- og resultatstyringen mer mot en form?ls- og utviklingsstyring vil man i st?rre grad kunne dyrke frem styrkene ved de ulike institusjonene og sikre dette mangfoldet.
Ambisjonen m? v?re at UH-sektorens institusjoner til sammen tjener sektorens form?l og dekker samfunnets behov p? kort og lang sikt. Likevel har finansieringssystemet drivkrefter som kan trekke institusjonene i retning av ? konvergere mot én type institusjonsideal, og ha en nivellerende effekt.
Vi mener vi m? videreutvikle et allerede godt styringssystem og styrke det viktige mangfoldet av institusjoner. Ikke minst m? vi i st?rre grad se framover, heller enn ? bare basere oss p? en tilbakeskuende resultatpremiering. Vi mener dette best gj?res ved ? beholde hovedlinjene i dagens styringsmodell, men samtidig utnytte potensialet i utviklingsavtalene bedre. Utviklingsavtalene kan med fordel kobles til regjeringens andre virkemiddel av nyere dato: Langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning.
Vi foresl?r videre en gjennomgang av mandatene til de tre direktoratene som har blitt etablert siden 2005, deres form?l, oppgaver og faktiske styringsrelasjon til moderdepartement og til institusjonene i sektoren. Delegering til etater plassert mellom departementet og institusjonene kan svekke den overordnete politiske styringen, noe som igjen kan gi behov for et mer detaljert og komplisert regelverk. Uklar fordeling av oppgaver etater imellom kan ogs? bli en driver til un?dvendig byr?kratisering.
Viktigst blir det kanskje likevel at vi gjennom ny UH-lov og styringsmelding kan svare positivt p? et sp?rsm?l Gudmund Hernes stilte i sin kronikk i Dagbladet nytt?rsaften 1986. ?Kan man ha ambisjoner i Norge?? Kronikken trampet u?rb?dig p? en ?m t? i norsk UH-sektor. Mye har skjedd fra 1986 til n? – en hel rekke av reformer har kommet og g?tt. Det har v?rt et betydelig fokusskifte i norsk forskning og h?yere utdanning rettet mot kvalitet, og norsk forskning og h?yere utdanning er i god utvikling. Vi er likevel ikke i m?l eller ?i form?l?. Sektoren m? kontinuerlig utfordres p? sitt arbeid med kvalitet. Det krever prioritering. Skal institusjonene makte ? prioritere kvalitet, m? styringssystemet, inkludert finansierings-modellen, ogs? premiere kvalitet, ikke kvantitet.
UiOs innspill til stortingsmeldingen om styring av UH-sektoren finner du her.
