Universitetet skal m?te de globale, nasjonale og lokale klima- og milj?utfordringene gjennom forskning og utdanninger med klima- og milj?relevans, og ved b?rekraftig drift av universitetet. Vi jobber etter 1.5- graders m?let i Parisavtalen; vi skal, som vi skriver i Strategi2030, redusere eget klimafotavtrykk og legge til rette for at ansatte og studenter tar milj?bevisste valg.
UiOs f?rste klimagassregnskap (21. mai 2019) viste at dette er de fem st?rste omr?dene vi m? jobbe med (bygg/eiendom er knyttet til flere av disse):
Reiser og transport 31 % av v?rt klimafotavtrykk
Energi 20 %
Forbruksmateriell og inventar 15 %
Daglig drift 14 %
Tjenester 13 %
V?rt f?rste utkast til en konkret tiltaksplan for ? redusere UiOs klimagassutslipp, vedtatt i desember 2019, legger da ogs? v?re tiltak inn under fem overskrifter:
Reiser og opphold
Mat og servering
Innkj?p og gjenbruk
Bygg og eiendom inkludert energi
Fondsplassering
S? kom koronaviruset…
Like etter at vi fikk honn?r fra Studentparlamentets leder for at klima og b?rekraft er tydelig p? plass i Strategi2030, kom koronaviruset til Norge. V?rt klimafotavtrykk p?virkes naturlig nok av dette.
M?let om 10 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra UiO-flyreiser i 2020, ble sett p? som ambisi?st og nesten utopisk. Det m?let n?s enkelt n?. Mat og servering har stort sett ikke v?rt i v?re tanker siden nedstengningen av landet den 12. mars. Tilsvarende leier vi ikke hotell og m?telokaler for tiden. Det er en liten tr?st i en vanskelig situasjon. Sp?rsm?let er hva dette betyr n?r vi gradvis ?pnes. Jeg mener koronaen m? bli en game-changer.
Det er ikke lenger noen tvil om at digitale m?teplasser kan erstatte en langt st?rre andel av m?tene vi tidligere tok for gitt skulle v?re fysiske. Det er interessant at for eksempel digitale disputaser, som ble sett p? som nesten umulig pre-korona, n? ikke bare er mulig – det fungerer faktisk rimelig godt! Derfor investerer vi da ogs? n? massivt i IKT-l?sninger som kan hjelpe oss med ? fortsette digitalt der hvor form?lstjenlig ogs? post-korona. I en tid hvor vi alle kjenner p? en smule zoom-slitasje, vil jeg gjerne understreke at digitalisering ikke er et m?l i seg selv. Det er et redskap som m? brukes med fornuft.
Resultater oppn?dd innen drift
Vi kommer til ? reise ogs? i ?rene fremover, men det skal selvf?lgelig ikke bare skje med fly. Da vi byttet reiseleverand?r etter ?rets anbudsrunde, vektla vi muligheter for ? ta mer klimavennlige valg n?r det gjelder reiser, herunder bestille tog istedenfor fly.
Det jobbes ogs? med de tre siste hovedomr?dene i v?r tiltaksplan. Eiendomsavdelingen har siden 2013 presentert sitt arbeid med en ?rlig milj?rapport. Vi kom i m?l med 36 strakstiltak i 2019, og eiendomsdirekt?r John Skogen trakk ved framleggelsen av ?rets rapport fram at EA har bidratt til ? redusere energibruken i UiOs bygninger med hele 22 prosent siden starten av 2017. Det er bra for milj?et og det er bra for v?r ?konomi. I kroner og ?re utgj?r det over 70 millioner kroner siden vi startet med ? redusere forbruket i 2017. Ogs? innen fondsforvaltningen er det tatt offensive grep for ? redusere klimagassutslippene.
Om klima- og milj?arbeidet fremover
Hvor kan vi frykte at klimagassavtrykket ?ker? Kanskje er det f?rst og fremst knyttet til ?kte investeringer i IKT-utstyr og energiforbruket det medf?rer.
Hva skal vi levere i tiden fremover? Jeg vil vektlegge tre ting:
- En helhetlig klima- og milj?strategi
- En revidert tiltaksplan for klimagassreduksjon
- Et oppdatert klimagassregnskap.
Her er vi noe forsinket. Vi arbeider med ? etablere et knutepunkt for klima- og milj?problemstillinger, og setter av midler til dette. Klima- og milj?forskerne vi har involvert er mer opptatt av handling enn en ny og ordrik strategi. Jeg tror det er en klok og riktig tiln?rming. UiO:Energi er i f?ringen p? dette arbeidet, men trenger ? samle mennesker fysisk innledningsvis i prosessen.
Den reviderte tiltaksplanen legger vi fram p? styrem?tet i oktober.
N?r det gjelder klimaregnskapet, har vi n? utarbeidet en oversikt over flyreiser med tilh?rende CO2-avtrykk som kan brytes ned p? v?re enheter. Den vil bli delt med enhetene i august. Arbeidet med et fullt oppdatert regnskap g?r videre og vil trolig v?re sluttf?rt i november.
Til slutt vil jeg understreke at mye av v?r positive milj?effekt kommer gjennom normal aktivitet. Derfor er jeg glad for stadig fornyelse ogs? der. P? studiesiden er de nye og sv?rt popul?re studieprogrammene Honours og Filosofi, politikk og ?konomi (FP?) for eksempel fokusert p? klima. Den nye mastergraden i fornybare energisystemer likes?. Og ikke minst forskningen v?r: Senteret FME INCLUDE er et eksempel, etableringen av Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene et annet.
Det handler ogs? om ? v?re i samspill med samfunnet rundt, og delta i gode initiativ for en b?rekraftig fremtid. UiO er for eksempel, gjennom undertegnede, med i byaksjonskomiteen for ?rets TV-aksjon, som har temaet Plast i havet. Vi h?per ? engasjere b?de studenter og ansatte.
Og s? Klimahuset, da. Som ikke bare skal v?re en arena for formidling av kunnskap og l?sninger knyttet til klimaendringene. Det er ogs? et bygg som tar hensyn til klimaet. Huset har blant annet en gjennomtenkt materialbruk, og er energipositivt – noe som vil si at man kompenserer for utslippene knyttet til byggingen, slik at man vil g? i null etter et visst antall ?r.
For b?rekraft kan ikke bare v?re et tema i festtaler, det m? integreres i hverdagen p? alle mulige vis. Det jobber vi jevnt og trutt for ? f? til.
