Christophe Boulmer

Via et visuelt formspr?k og en tydelig identitet kan et merke kommunisere med sin m?lgruppe. Godt design kan dermed sier ? skape en harmoni mellom brukeren og produktet. Vet vi forbrukere v?rt eget beste i denne sammenheng? Blir vi rett og slett forf?rt?

Det er tydelig at designprossesser fors?ker ? skape produkter som skal appellere til forbrukere, dermed oppn? ?konomisk gevinst for et selskap. Denne kritikken av produktdesign som en viktig del av forbrukersamfunnets konsumfokus kan sies ? v?re sann, men er den helhetlig?

Dette tredje blogginnlegget fors?ker ? knytte min ting (Technics SL-1200) opp til et designteoretisk tema. I forrige artikkel trakk jeg inn Tripp-Trapp stolen for ? illustrere det man kaller funksjonalistisk design. Deretter ville jeg skille form som f?lge av funksjon fra form med et funksjonalistisk preg, s?rlig i den elektroniske musikkens produktlandskap. Ved ? k?sere litt om det jeg tror er ALLE forbrukernes behov for ? speile seg selv i produktene de omg?s, er det tydelig at temaet som skal utforskes er smak -estetikkens rolle i en designprossess.

Tripp-Trapp-stolen, designet av Peter Opsvik og podusert av Stokke siden 1972, har et karakteristisk design man absolutt kan kalle funksjonalistisk. Her virker formen til barnestolen som et f?lge av funksjonen, med to justerbare plater som kan plasseres p? en diagonal akse for tilpasse barnets st?rrelse og vekst. Kanskje det er det tidl?se, eller "trendfrie" preget som gj?r at stolen er like popul?r idag, da stolens form taler like godt til forbrukeren, snart et halv ?rhundre senere. Dette uttrykket, strippet for all overfl?dig estetikk til fordel for funksjon, kan i forlengelse kalles minimalistisk. 

Tripp-Trapp stolen er et prakteksempel p? det vi synes er et flott samspill mellom form og funksjon, men bygger et tilsynelatende funksjonalistisk uttrykk alltid opp under funksjonen? G?r ikke fokuset p? funksjonalitet via et visst formspr?k det og, gjerne tilpasset forbrukergruppen det er rettet mot? 

Et halvt ?rhundre etter det som av mange regnes som norsk designs gullalder, 50- og 60-tallet, blir norske m?belklassikere relansert av nye m?belprodusenter. I 2001 stiftes Fjordfiesta, med form?l om ? videref?re, utvikle og formidle norsk designarv. Sist i 2017, i regi av et ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ med Utopia Retro Modern og Rastad & Relling, relanseres klassikeren Bambi mod. 57 (bilde).

Fjor?ret ser ogs? stiftelsen av Eikund, som ved ? kj?pe opp rettighetene til m?bler som bl.a Fredrik Kayers Krysset, fors?ker ? sette enda mer oppmerksomhet p? de norske m?belskattene. I et relativt ferskt intervju i Bo Bedre med mennene bak Eikund, stilles sp?rsm?let: "Hvorfor var det s? mange danske m?belklassikere tilgjengelig p? markedet, men nesten ingen norske?"