Beskjeder
Eksamensopplegg
Sted: Rom 41156
Torsdag 14 juni
1300: Christian Myrvold
1345: Stig Bergestad
1430: Fredrik Halvorsen
1515: Martha Kjeldsvik
Fredag 15 juni
1000: Andre Lynum
1045: Frederik R?nnevig
1130: Elvira Kostanda
EKSAMEN
Bekrefter at muntlig eksamen blir torsdag 14 juni kl 13 - 16 og fredag 15 juni kl 10 - 13. Kommer tilbake med oppsett for de enkelte kandidatene. Rom 41156 - dvs ved siden av mitt kontor.
PLAN VIDERE
Vi har forelesninger tirsdager og onsdager 0930 - 1200 fram til og med uke 19 (siste gang onsdag 9 mai).
Jeg g?r da gjennom kapitlene 4, 5, 6, 7. (Ikke *-avsnittene i kapittel 5).
TILBAKE
Jeg er tilbake etter sykefrav?r onsdag 11.04
Vi har forelesning fra 0930 i m?terommet. Oppsummerer hvor langt vi har kommet og planlegger videre.
N?RMERE OM HILBERT-FREGE FORMALISMER
Historie: Det er to hovedm?ter ? beskrive logiske formalismer. Den ene g?r tilbake til Gottlob Freges Begriffschrift fra 1879 og ble spesielt popul?r etter Hilbert og Ackermanns bok fra 1928 (?) "Grundzuege der theoretischen Logik". Den andre er fra Gerhard Gentzens arbeider fra 1935-40. Vi kaller dem Hilbert-Frege formalisme og Gentzen formalisme. I Hilbert-Frege formalisme er det et utvalg av aksiomer og som slutningsregel Modus Ponens og generalisering i f?rste ordens logikk, necessiteringsregel i modal logikk. Det fins litt ulike former for Gentzen formalisme - naturlig deduksjon, sekvenskalkyle o a. Felles for dem er at en har noen enkle aksiomer (typisk F og -F i samme sekvens), og s? en rekke regler - gjerne en regel for hvert konnektiv.
F?rste l?ringsm?l: L?r hvordan de vanlige modal logiske systemene uttrykkes i en Hilbert-Frege formalisme. Vis hvordan utledninger gj?res.
Andre l?ringsm?l: Kompletthet av...
Jeg lovte ? komme med forslag til lesing fram til p?ske. Jeg har delt lesingen opp i fire uker.
Uke 1: L?ringsm?l - bruke og forst? analysetr?r for modal logikkene i kap 1. Som sagt er dette kjernen i kurset. Dere m? for det f?rste kunne analysere de modal logiske setningene som er i kapitlet. Dette er rimelig kurant, men m? gj?res. Deretter er det ? skj?nne kompletthet og avgj?rbarhet av logikkene. Til kompletthet er det interessant ? reflektere over de to delene. Spesielt se hvordan en fra en falsifikasjon av en setning, f?r en falsifikasjon som en del av et analysetr?r. (her er det et gap - en falsifikasjon kan v?re hva som helst, en falsifikasjon i et analysetre er en spesiell syntaktisk konstruksjon.) Videre ser en etter at de to delene av kompletthetsteoremet bruker forskjellige former for induksjon (over analyseprosessen versus over oppbyggingen av formler)
Uke 2: L?ringsm?l - gitt en Kripkemodell, lag en modallogisk setning som "lager" modellen. Dette...
Undervisningen i uke 5 blir flyttet til rom 41151 (M?terommet til LNS-gruppa i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sparken). Jeg underviser da
tirsdag 30.01 0930 - 1200 onsdag 31.01 0930 - 1200
Undervisningen i HUMIT4751MN vil endres noe v?ren 2007. Det vil ikke bli regul?rt etteropptak til emnet, men det kan i s?rtilfeller s?kes om selvstudium. En slik s?knad m? v?re studieadministrasjonen i hende senest 1. februar 2007.