Nyheter Universitetsplassen podkast - Side 6

Demokratiet er uperfekt og m? difor stadig kritiserast og reforhandlast, meiner filosofane Inga Bostad og Arne Johan Vetlesen. 

Hets og trusler, sikkerhetspolitiske begrensninger for forskningsÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ og behovet for at forskere ?orker? ? diskutere forskning offentlig. 

Det var farligere ? bli syk i ?gamle dager?. Men vi er p? vei mot ?gamle dager? dersom vi ikke f?r bukt med en stille medisinsk katastrofe som truer, nemlig antibiotikaresistens. Roger Simm, forsker fra Det odontologiske fakultet, og Ernst Kristian R?dland, overlege fra FHI og forsker ved Det medisinske fakultet, diskuterer i denne episoden av podkasten Universitetsplassen utfordringene knyttet til v?r tids forhold til antibiotika.

Unge norske forfattere med minoritetsbakgrunn har satt rasisme p? agendaen. Camara Lundestad Joof og Elisabeth Oxfeldt diskuterer hva litteraturen kan oppn? i podkasten Universitetsplassen.

Menneskerettighetserkl?ringen ble vedtatt i 1948, men f?rst i 2014 fikk Grunnloven en ny oppdatert del om menneskerettigheter. I en helt ny bok om Grunnloven kommer det frem at ikke alle de sentrale menneskerettighetsprinsippene ble tatt inn under revideringen. 

¨C Verden har i flere ti?r?fors?kt ? redusere ettersp?rselen etter fossile brensler - uten ? f? det til. N? er det p? tide ? fors?ke fra den andre siden og ogs? og kutte produksjonen, sier ?konomiprofessor Karine Nyborg. I podkasten Universitetsplassen diskutere hun og klimaforsker B?rd Lahn viktige klimasp?rsm?l.

I sommer kom klimarapporten som fikk FNs generalsekret?r til ? erkl?re kode r?d for menneskeheten. N? er vi fremme ved klimatoppm?tet i Glasgow, omtalt som det viktigste siden verdens land signerte Paris-avtalen i 2015.

Russland g?r i stadig mer autorit?r retning. I podkasten Universitetsplassen diskuterer P?l Kolst? og Lene Wetteland Putins konservative verdier og undertrykkende lover. 

Norge har lagret CO₂ i 25 ?r. Teknologien og kompetansen har eksportverdi, men samfunnsendringene som skal til er b?ygen som m? overvinnes. 

Hva har pandemien gjort med de unges psykiske helse, og hvordan har det v?rt ? tilbringe 8760 timer p? hybelen? 

?The big bang? kalles den ledende teorien om hvordan verden har oppst?tt. Alternativet er at det alltid har eksistert, men det medf?rer rare paradokser. 

Mistillit til myndigheter skaper grobunn for konspirasjonsteorier i samfunnet. Hvorfor har vi konspirasjonsteorier i demokratiske Norge? Og hvordan kan vi hindre konspirasjonstenkning?

S? langt har sp?rsm?let om liv p? andre planeter v?rt mest teoretisk, men dagens teknologi gj?r det mulig ? lete. 

Mediestunt er ut, n? er det politikerne som f?r sine saker p? dagsorden og bygger kontakt gjennom sosiale medier som lykkes i en valgkamp.  

I fjor tok 639 mennesker i Norge sitt eget liv. Det er 639 mennesker for mye. - ?penhet og kunnskap er viktig, b?de for ? hindre enkeltpersoner i ? ta sitt eget liv, og for at alle rundt bedre kan fange opp tegn p? selvmordsfare, sier forsker og erfaringskonsulent i denne podkasten fra Universitetsplassen.

Valg og valgkamp har preget gater og torg og medier de siste m?nedene. Den 13. september er valget avgjort. Et endret styrkeforhold partiene imellom har preget valgkampen og vil ogs? prege tiden etterp?, if?lge Bernt Aardal og Elin  Haugsgjerd Allern.

Mange som bor i Norge har opplevd ? f? saker belyst av en norsk domstol. Men hvorfor skal vi bry oss med internasjonale domstoler ¨C hvilken relevans har de for oss? Barnevernsakene hvor Norge er d?mt av Den europeiske menneskerettsdomstolen for ? ha lagt for lite vekt p? familiegjenforening er gode eksempler p? hvordan en internasjonale domstol kan bidra til ?kt rettssikkerhet for b?de barn og familier.

Pandemien har vist hvor viktig det er at forskjellige fagfelt l?rer av hverandre og ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼er. Ligger det kunnskap i immunologi og logistikk som vi kan dra nytte av neste gang en krise oppst?r?

Innovasjon er ord som er p? manges lepper - i akademia ¨C i n?ringslivet  og i det offentlige. Men hvorfor er innovasjon s? viktig?  Hva inneholder egentlig begrepet? Og hva har samfunnsfagenes ? bidra med?

Elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik for klimaet. Mye er sagt om hvordan foreldre og l?rere b?r m?te dette engasjementet. Men hva sier de unge selv?

Til neste ?r f?r du nye r?d om kosten din. Et unikt prosjekt med over 300 forskere og stor oppdatering av kunnskap.

22. juli-terroren er n? en del av l?replanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. L?rere og skoleklasser har mulighet til ? utvide undervisningstilbudet ved ? dra til L?ringssenteret p? Ut?ya.

I 2011 hadde norske medier lite kunnskap om h?yreekstremisme. H?r Trine Eilertsen og Anna Gr?ndahl Larsen diskutere hvordan mediene har h?ndtert ekstreme ytringer etter 22. juli-terroren.

22.juli- kommisjonen leverte sin rapport ett ?r etter terroren og reiste sp?rsm?l om samfunnssikkerhet ¨C og om hvorfor beredskapen glapp. Men var kommisjonens mandat for snevert? B?r ti?rsmarkeringen benyttes til ? f? fram mer av de menneskelige og politiske konsekvensene av terroren? Ja, mener professorene Kristin Bergtora Sandvik og Cathrine Holst.

Mens 22. juli-terroristen m?tte streve med ? f? digital tilgang til h?yreekstreme meningsfeller, kan hvem som helst i dag n?rmest snuble over h?yreekstreme akt?rer og voldelig tankegods - 24 timer i d?gnet. Ofte er budskapet pakket inn i humor og ironi. Dette bekymrer forsker Cathrine Thorleifsson og journalist Harald Klungtveit, som tar for seg h?yreekstremisme p? nett i podkast-serien ?10 ?r etter 22. juli? - Universitetsplassen.