Blogg: Designkultur - Side 69

Produsenten av Tripp Trapp-stolen, Stokke Fabrikker, var en bedrift som ikke var redd for ? pr?ve ut nye ting, og s?kte mot nye og moderne m?ter ? ut?ve design p?. Hovedvekten av deres produksjon siden oppstarten i 1932 l? i stoler og salonggrupper. Peter Opsvik tegnet for Stokke Fabrikker fra allerede 1967, f?r Tripp Trapp ble antatt av dem i '72. Opsvik ?skulle bli en gjennomgangsfigur i Stokkes suksesser, og designet ergonomisk utviklede m?bler for liten og stor. Selskapet skulle etterhvert identifisere to satsningsomr?der; utstyr for barnet, deriblant Tripp Trapp, og the Movement Collection, som bestod av sittem?bler for voksne, hvor Gravity balans og Variable balans kanskje er de to mest kjente.

Gutten tenkte ikke s? meget over egget, superegget eller Piet Hein p? mange ?r. Det ble liggende i skinnposen ¨C innerst i skuffen i skrivebordet. Etter som tiden gikk, ble han grafisk designer. I den utdannelsen fikk han innsikt i id¨¦arbeidets mystiske irrganger. Gitt et problem, kan l?sningen finnes hvor som helst, og n?r som helst. ? finne den rette og gode l?sningen handler om ? v?re v?ken, tilstede og reseptiv like mye som analytisk, beregnende og konstruktiv. En forutsetning for og en plan for ? utvikle god kreativitet kan v?re ? utarbeide rigide rammer og detaljerte briefinger med m?lgruppeberegninger, produksjonsanalyser og tidsstudier med tilh?rende HMSmodeller og brukervennlighetsanalyser. Et bevis p? at det ikke alltid virker er produksjonen av Ford Edsel, som ble lansert i 1958 og produsert frem til 1960 - ble en markedsmessig flopp p? tross av grundig forarbeid. Den ble imidlertid et verdifullt samlerobjekt mange ti?r etter. Men s? det finnes eksempler p? det motsatte. En vandring med ?pent sinn kan gi gode kreative levedyktige resultat. Picassos arbeid Oksehode som han laget i 1943, er en bronseavst?pning? av en assemblage som bestod av et sykkelstyre og et sykkelsete. En kunstkritiker skal ha bemerket at det maleren kunne se at to slike deler til sammen kunne bli et oksehode vel m?tte ansees som genialt. Men kunstneren ville ikke v?re med p? det. Det ville f?rst v?re genialt, sa Picasso, om noen s? denne ligge i veikanten, plukket det opp og sa: ¡±Dette oksehodet kan jeg lage en sykkel av.¡±

Utviklingen av kontaktliser siden 1973 har n?dd uanede h?yder. Den gang da kontaktlinser var et objekt som "forsvant" n?r man satte de p? seg kan man idag sette man p? seg kontaktlinser som et smykke. Man kan skifte ?yenfarge, man kan sette p? seg tiger?ye og s? videre. Man tar p? seg eksotiske konaktlinser og g?r p? party. Men hva er ?rsaken til denne endringen?Det sp?rsm?let lar seg ikke forklare med noen f? ord. Bruken av media er en liten del av svaret .Objektet har g?tt fra ? v?re et luksusobjekt i 1973 til hverdagsobjekt og har p? nytt blitt et luksusobjekt. Skaper designere nye produkter som svar p? menneskenes ?nsker eller skaper de nye ?nker? Thats the question.?

Frost is working on the fine tuning of a new generation of ¡°Bysykkel¡±.

Hva har skjedd med kontaktlinsebruken i de siste 40 ?r? Som mye annet i samfunnet har utviklingen av duppeditter, ting og tang g?tt fremover med stormskritt. ?Hvem brukte kontaktlinser for 40 ?r siden og hvem bruker kontaktlinser idag. For 40 ?r siden var kontaktlinsebruk i Norge lite kjent. Idag er det et hverdagsobjekt for mange mennesker som man "kler" p? seg om morgenen. Dette objektet har den egenskapen at det "forsvinner" n?r det brukes.Men funksjonelt er det.