Blogg: Designkultur - Side 73

Tradisjonelle norske strikkegensere har en form som i stor grad f?lger av produksjonsmetoden: De har som regel prim?rsnitt, de blir i stor grad strikket nedenfra og opp, og er vanligvis rundstrikket (Sundb? 1998). Det vil si at samtlige s?mmer er rette, og at?fram- og bakstykke strikkes samtidig og sammenhengende slik at hver rad?er en runde der tr?den (og radene av masker) g?r i spiral oppover. Bruken av prim?rsnitt og rundtrikk gj?r strikking og montering raskere og enklere, med f? og?rette s?mmer og kanter. Dekoren f?lger genserens utforming og gjenspeiler strikketeknikkens muligheter og begrensninger.?Strikkede m?nstre?er i "raster" der hver maske utgj?r en firkant,?diagonale linjer er derfor?i ?trappetrinn.?Rundstrikking inneb?rer at motivet?l?per horisontalt n?r man strikker flerfarget. Flerfarget m?nster har en praktisk funksjon i tillegg til den dekorative, det gj?r genseren tykkere og dermed varmere. Tr?den til de fargene som ikke strikkes blir trukket p? baksiden av strikket?yet?langs m?nsterrapporten,?og utgj?r?dermed?et ekstra lag. Ulempen er at dette krever mer garn, det er dyrere ? kj?pe garn til et plagg med flerfarget m?nster.

Hvordan har en strikkegenser fra 1953 blitt s? kjent at man velger ? bruke m?nsterrapporten p? senget?y, mobildeksler og valgkampbrosjyrer? Mot slutten av 1920-tallet fikk strikkingen et stort oppsving, h?ndstrikkede gensere var ikke lenger bare til sportsbruk. Da Annichen Sibbern utga "Norske strikkem?nstre" i 1929 ble det popul?rt ? strikke tradisjonelle m?nstre ogs? for motebevisste bykvinner. Tiden var preget av nasjonal stolthet og et fokus p? det norske, og slik ble m?nstrene del av en st?rre tendens. Et av m?nstrene som ble gjengitt var til Telemarksgenseren, og dette inspirerte flere strikkersker enn Unn S?iland Dale. Da S?iland Dale designet Mariusgenseren ble m?nsterets norske tilh?righet forsterket av at genseren ble strikket i flaggfargene r?dt, hvitt og m?rkebl?tt. Fargebruken ga ogs? et moderne preg og bidro nok sterkt til genserens popularitet ?ret etter at Oslo arrangerte vinter-OL. Det var heller ikke noe minus med den sterke tilknytningen til en av tidens popul?re filmer.

I 1935 ble sjokoladekjeksen Kit Kat lansert i London. S?nnen til fabrikkeier Johan Throne-Holst i Freia smakte en Kit Kat under et bes?k i England, og falt for denne velsmakende kjeksen trukket med sjokolade. Faren tok med id¨¦en hjem, og utviklet, etter ? ha f?tt en avklaring med den engelske produsenten, et tilsvarende produkt for det norske marked.  Kvikk Lunsj ble lansert i 1937, og relansert i sin n?v?rende form i 1938.