Da har vi kommet til enden av dette romprosjektet. Det har uten tvil v?rt en reise uten like. B?de p? godt og vondt, tror jeg. Det siste jeg vil dele med dere f?r vi alle kan legge hatten p? hylla (for en periode) og ta juleferie med god samvittighet, er en liten analyse av v?r kilde til liv - Pjokknes.
Per n? er du kanskje like lei som meg av stygge uttrykk og haugevis med algebra. F?r vi forlater v?r kj?reste Albert og relativitetsteorien skal vi se p? noe som ikke inneholder s? alt for mye stygge uttrykk og likninger, men som forklarer et viktig fenomen; lysavb?yning.
Einstein var helt syk. Det er det ingen tvil om. Ikke bare st?r han bak all teorien vi har diskutert i de siste fire innleggene, men han la jammen meg grunnlaget for all moderne kosmologi i tillegg.
Det siste vi skal se p? innenfor den spesielle relativitetsteorien, f?r vi g?r over til den generelle, er det som kalles tidromdiagrammer og verdenslinjer.
Du har helt sikkert h?rt om dette f?r. Tvillingparadokset er et paradoksalt tankeeksperiment. Du har et enegga par med tvillinger. En av tvillingene drar ut i verdensrommet og reiser med en hastighet opp mot lysfarten. Da han kommer tilbake til tvillingen sin vil den tvillingen som har holdt seg p? jorda v?re eldre enn tvillingen som har v?rt p? romreise. Tiden vil alts? g? saktere ved veldig h?ye hastigheter. Vi skal n? utforske en litt annen versjon av dette s?kalte tvillingparadokset.
Vi skal n? se for oss at vi chillern p? Skrukkla?s. Plutselig dukker det opp to romskip og begynner ? skyte laserstr?ler p? hverandre?! Hva er det egentlig som skjer her?
Dette er ganske speisa. Bokstavlig talt. Du har herved blitt advart.
N?r et fart?y, eller hva som helst egentlig, m?ter en atmosf?re, vil det oppleve en luftmotstand. Dette f?rer til at objektet bremses ned til det oppn?r sin terminalfart. Hva dette vil si skal vi se litt mer p? her.
Planen v?r er jo ? faktisk klare ? lande Katniss17 p? Skrukkla?s. N?r du skal lande p? en planet kan det v?re en lur ting ? ta med atmosf?ren til planeten i beregningene. N?r vi slipper landeren ut av romskipet vil denne nemlig oppleve en sterk friksjonskraft pga. partiklene i atmosf?ren! Denne friksjonskraften vil ikke bare bremse landeren, men om den er sterk nok kan den muligens rive hele landeren v?r i fillebiter. Og det vil vi helst pr?ve ? unng?.
DET BLIR LAUNCH. DET SKJER N?. KATNISS17 SKAL FORLATE ODRAING OG STARTE FERDEN MOT SKRUKKLA?S. JEG GJENTAR - KATNISS17 FORLATER ODRAING. (...)
P? vei mot Skrukkla?s ?nsker vi jo ? ta s? mange bilder som mulig av denne lille metallverdenen. Kameraet p? raketten har en oppl?sning p? 1000 x 1000 piksler. Men hvor n?rme m? raketten egentlig v?re Skrukkla?s for at planeten i det hele tatt skal bli synlig p? bildet? Det skal vi finne ut av n?.
Den siste delen av Skynet som m? installeres f?r raketten kan suse av g?rde med den riktige programvaren installert, er kode for ? bestemme sin n?v?rende posisjon. I tillegg til b?de kamera og spektrometer, er raketten utstyrt med en radar. Og denne skal komme godt med.
Den neste funksjonen Skynet trenger er ? kunne beregne hastigheten til raketten p? et hvilket som helst tidspunkt.
Raketten min m? kunne orientere seg selv p? ferden gjennom stjernestystemet. Derfor er det jeg har jobbet med siden sist ? utvikle programvaren som m? installeres i rakettens datasystem. Raketten m? kunne finne sin egen posisjon og hastighet, i tillegg til himmelretningen, ved ? bruke de forskjellige sensorene som finnes ombord. Det jeg ?nsker er at jeg til hvilken som helst tid skal kunne kalle p? raketten og f? tilbake dens n?v?rende posisjon og hastighet. Det f?rste jeg skal se p? er hvordan vi kan finne ut hvilken himmelretning den peker i.
Tidligere har jeg forklart dere hvordan jeg (ved hjelp av programmering og Python) simulerte banene til alle planetene i Pjokknessystemet v?rt. N? som det er gjort, har mitt neste store steg v?rt ? klare ? simulere satellittbanen til raketten v?r. Med hensyn p? kreftene fra b?de stjernen v?r og de andre planetene, m? raketten guides gjennom rommet for ? n? m?let v?rt - Skrukkla?s.
I tillegg til beregningene p? den elektromagnetiske str?lingen Pjokknes sender ut til enhver tid, og beregningen av solcellepanelene som m? med p? ferden ut i space, s? har jeg ogs? gjort litt beregninger p? blant annet temperaturer, som jeg tenkte det hadde v?rt g?y ? dele med dere.
Du har kanskje h?rt om elektromagnetisk str?ling? Ja, det har du nok. Det er nemlig noe som omgir oss hvor enn vi g?r. Varmestr?lene og lyset fra Pjokknes treffer oss i form av elektromagnetiske b?lger (jeg kommer til ? bruke str?ling og b?lger litt om hverandre, men de betegner begge samme fenomen). Vi har ekstremt mye ? takke denne str?lingen for; TVen, telefonen, radioen, GPS-systemet, r?ntgen, radaren og laseren, bare for ? nevne noe. Disse s?kalte elektromagnetiske b?lgene n?r oss fra de dypeste endene av universet, b?de som lys fra andre stjerner og himmellegemer, og som kosmisk str?ling. Elektromagnetisk str?ling p? alle b?lgelengder er faktisk v?r aller viktigste informasjonskilde om det fjerne univers, og praktisk talt alt vi vet om verdensrommet bygger p? tolkning av akkurat denne str?lingen. Hvordan er det egentlig vi drar nytte av denne str?lingen? Og hva kan jeg bruke den til i forskningsprosjektet mitt?
Jepp, det er det det g?r i. S? mange at jeg nesten blir helt g?rn.
Hei igjen! Jeg tenkte det kanskje hadde v?rt greit med en aldri s? liten infopost om v?r kj?re tropiske terra, Odraing. Du vet nok en del fra f?r, men det er alltid greit ? f? ting litt svart p? hvitt, av og til.
Jepp. Du leste riktig. Jeg skal forske. For f?rste gang. Og det er ikke et hvilket som helst forskningsprosjekt jeg skal v?re med p?. Jeg, Julie Gr?nn Knutsen, har f?tt midler til ? sende en rakett, fra Odraing, opp i VERDENSROMMET. Jepp, du leste riktig igjen. I l?pet av de neste m?nedene skal alts? jeg lede et team, som skal simulere, m?le og beregne en rakettoppskytning. Og ikke nok med det - vi skal nemlig lande denne raketten p? EN ANNEN PLANET. Hvilken har jeg ikke bestemt meg for enda, vi er fortsatt s?pass tidlig i begynnerfasen av prosjektet, men dette blir g?y. Og litt skummelt. Og litt nervepirrende. Men mest g?y. Og gjennom denne bloggen skal du f? v?re med p? hele prosessen.
