Blogg: Designkultur - Side 83

?

Gutten med superegget hadde liten sans for matematikk. Han tenkte kun p? leken ¨C som mange direkt?rer tilsynelatende gjorde i samme perioden. Piet Heins Super?g er imidlertid en tredimensjonal virkeliggj?ring av en matematisk formel satt opp p? begynnelsen av 1800-tallet av den franske matematikeren Gabriel Lam¨¦ (1795- 1870). Hvorfor dukket ikke den tredimensjonale versjonen opp allerede den gang? En grunn er kanskje at Heins videre bearbeidelse av formelen var n?dvendig. Uten ? kunne p?berope meg det minste av matematisk kompetanse, har jeg lest meg opp til at han satte som rammebetingelse at eksponenten i formelen m?tte v?re to eller mer. Det er for meg ikke bare gresk, men langt utenfor b?de komfortsone og forst?else. Jeg aksepterer imidlertid at dette er en rammebetingelse for at en elliptisk tredimensjonal form skal kunne st? i god ballanse oppe p? sitt eget topp-punkt. Det kan ikke et egg ¨C uten ?yeblikkelig ? falle overende til en av sidene. (Kan for?vrig en sylindrisk form ha flere sider ??) Den tredimensjonale muligheten for fremstillingen av den matematiske formelen hadde tydeligvis ikke Lam¨¦ inne i sin bearbeidelse. Man han hadde heller ikke den danske designtradisjonen omkring seg. Da Hein formulerte l?sningen p? utformingen av Sergels Torvs trafikkmaskin, stod han i en sterk formgivningskultur og bruk av design b?de i Danmark og internasjonalt.

Peit Hein var forut for sin tid - eller langt etter, det kommer an p? ?ynene som ser. Han var etter, om man ser p? datoen for formuleringen av superslipsens formel fra slutten av 1700-tallet. Men han var foran utviklingen av direkt?rleker, eller ¡±executive toys, office toys¡± eller ¡±desk toys¡± som de blir karakterisert som. Salget av denne gruppen design-objekt tok virkelig av tidlig ?ret 1967 da den engelske skuespilleren Simon Prebble?fikk laget en versjon av ¡±Newtons krybbe¡± i forkrommet st?l. Deretter fulgte en rekke mer eller mindre vakre og brukbare objekter i tett rekkef?lge i form av klokker, termometere, barometere, dyr, puslespill og et utvalg av s?kalte stresskuler og ikke minst Hoptimistene som opprinnelig ble tegnet og produsert fra 1968 til 1974. De var en underlig klump best?ende av en halvkule satt p? en liten spiralfj?r og festet til en rett sylinder p?montert ben. P? kulen var det malt et par ?yne og andre elementer om kunne hjelpe betrakteren til ? identifisere objektet som en liten spretten figur med hode, kropp og f?tter. Den beveget seg ¡±slik man forventet¡± st?r det i reklamen. Men den gj?r egentlig ingen ting! Den er et leket?y for direkt?rer s? vel som for barn.