Tekstene i pkt. A 1) og 2), B 1) og C 5) m? kj?pes. Resten er samlet i et kompendium.
A Teori (220 s.):
1) Theodora Bynon: Historical Linguistics (Cambridge UP, 1977), kap. 1, 4, 5, 6 (150 s.)
2) Helge Dyvik: Studiet av historisk fonologi. Institutt for fonetikk og lingvistikk, Univ. i Bergen, 1984 (20 s.)
3) William Croft: Explaining Language Change. An Evolutionary Approach (Harlow: Pearson Education Ltd., 2000), kap. 1 (8 s.)
4) Helge Sand?y: Talem?l (Oslo: Novus, 1996), kap. 5, Spr?kendring (15 s.)
5) Eric Papazian: Indre og ytre ?rsaker til spr?kendring - ei dr?fting. I: G. Akselberg og J. Myking (red.): ? sj? spr?ket gjennom samfunnet. Heidersskrift til Helge Sand?y p? 60-?rsdagen 14.06.2007 (Oslo: Novus, 2007), s. 161-168 (8 s.)
6) Hopper, Paul J., og Elizabeth Closs Traugott: Grammaticalization (Cambridge: Cambridge UP, 2003), kap. 1 (17 s.)
B Oversikt over nordisk spr?khistorie og spr?kslektskap (105 s.)
1) Arne Torp og Lars S. Vik?r: Hovuddrag i norsk spr?khistorie (Oslo: Gyldendal, 2003), s. 13-97 (85 s.)
2) Arne Torp: Nordiske spr?k i nordisk og germansk perspektiv (Oslo: Novus, 1998), pkt. 5.3 (s. 46-60) og 8 (s. 95-100) (20 s.)
C Problemer i norsk og nordisk spr?khistorie (345 s.)
I eldre tid (240 s.):
1) Ernst H. Jahr (1995): Nedertysk og nordisk: spr?ksamfunn og spr?kkontakt i Hansa-tida. I: Ernst H. Jahr (red.): Nordisk og nedertysk. Spr?kkontakt og spr?kutvikling i seinmellomalderen (Oslo: Novus, 1995), s. 9-28 (20 s.).
2) Eldar Heide: Felleskj?nnet i bergensk. Maal og Minne 1, 2003, s. 23 – 35 (13 s.).
3) Didrik Arup Seip (1959): Grunnlaget for det norske riksm?l. I: Eskil Hanssen (red.): Om norsk spr?khistorie (Oslo: Universitetsforlaget, 1970), s. 144-168 (25 s.).
4) Mikjel S?rlie (1966): Preteritum og preteritum partisipp p? –et av svake verber. I: E. H. Jahr og O. Lorentz (red.): Historisk spr?kvitenskap/Historical Linguistics (亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 i norsk spr?kvitenskap 5, Oslo: Novus, 1993), s. 225–232 (8 s.).
5) Arne Torp: Frekvens, trykkletthet, reduksjon. I: J. T. Faarlund (red.): Spr?k i endring. Indre norsk spr?khistorie (Oslo: Novus, 2003), s. 219–254 (35 s.)
6) Arne Torp: Den nordskandinaviske kjedeforskyvinga av lange bakre vokaler enda en gang. Nordlyd nr. 28 2000 s. 248-261 (12 s.)
7) Nina Gram Garmann: Kvantitetsomleggingen i et kognitivt perspektiv. I: Spr?k i endring: s. 81 – 110 (30 s.)
8) Hans Olav Enger: Skandinavisk –s(t) en gang til: grammatikalisering fra klitikon til avledningsaffiks. I: Spr?k i endring, s. 29 – 56 (27 s.)
9) Muriel Norde: The History of the Genitive in Swedish (Universiteit van Amsterdam, 1997) kap. 1.2, 2 og 3 (70 s.)
I dag (105 s.):
10) Ernst H. Jahr (1989): Language planning and language change. I: G. Wiggen, T. Bull og M. Aamodt Nielsen (red.): Spr?khistorie og spr?kkontakt. Language History and Language Contact. Festskrift til Ernst H?kon Jahr p? 60-?rsdagen 4. mars 2008 (Oslo: Novus, 2008), s. 136–149 (14 s.)
11) Kjell Ivar Vannebo: NoTa-informantene og tellem?ten. I: Janne Bondi Johannessen og Kristin Hagen (red.): Spr?k i Oslo. Ny forskning omkring talespr?k (Oslo: Novus, 2008), s. 42–49 (8 s.)
12) Eric Papazian: "Skjora skeit p? skjorta mi p? Skei." Generelt om sje-lyden i norsk, s?rlig av eldre /sj/ og /skj/. Norskrift nr. 83, 1994, s. 3 – 53 (50 s.)
13) Liv Osnes Dalbakken: Den ”sjedelige” kj-lyden. Sj-uttale av kj-lyden – slurv eller spr?kendring? Spr?klig samling nr. 1, 1997, s. 5 – 10 (10 s.)
14) Ernst H. Jahr (1985): Another explanation for the development of s before l in Norwegian. I: Spr?khistorie og spr?kkontakt, s. 121–129 (9 s.)
15) Gjert Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen: Osjlo! En unders?kelse av uttalen av sl-sekvenser i NoTa-korpuset. I Janne Bondi Johannessen og Kristin Hagen (red.): Spr?k i Oslo. Ny forskning omkring talespr?k (Oslo: Novus, 2008), s. 96–108 (13 s.)