Blogg: Designkultur - Side 80

Utviklingen av kontaktliser siden 1973 har n?dd uanede h?yder. Den gang da kontaktlinser var et objekt som "forsvant" n?r man satte de p? seg kan man idag sette man p? seg kontaktlinser som et smykke. Man kan skifte ?yenfarge, man kan sette p? seg tiger?ye og s? videre. Man tar p? seg eksotiske konaktlinser og g?r p? party. Men hva er ?rsaken til denne endringen?Det sp?rsm?let lar seg ikke forklare med noen f? ord. Bruken av media er en liten del av svaret .Objektet har g?tt fra ? v?re et luksusobjekt i 1973 til hverdagsobjekt og har p? nytt blitt et luksusobjekt. Skaper designere nye produkter som svar p? menneskenes ?nsker eller skaper de nye ?nker? Thats the question.?

Frost is working on the fine tuning of a new generation of ¡°Bysykkel¡±.

Hva har skjedd med kontaktlinsebruken i de siste 40 ?r? Som mye annet i samfunnet har utviklingen av duppeditter, ting og tang g?tt fremover med stormskritt. ?Hvem brukte kontaktlinser for 40 ?r siden og hvem bruker kontaktlinser idag. For 40 ?r siden var kontaktlinsebruk i Norge lite kjent. Idag er det et hverdagsobjekt for mange mennesker som man "kler" p? seg om morgenen. Dette objektet har den egenskapen at det "forsvinner" n?r det brukes.Men funksjonelt er det.

Etter gjesteforelesningen til Grace Lees-Maffei har jeg tenkt litt videre p? hvordan norgesglasset, som et stykke designkultur, kan forst?s i et medierings-perspektiv. Lees-Maffei fortalte oss om sin kommende bok ?Iconic Designs: 50 Stories about 50 Things?, der hun belyser hvilken rolle mediering spiller i dannelsen av designikoner. Slik utfordrer Lees-Maffei konvensjonelle oppfatninger om at tingene f?r ikonstatus i kraft av designet eller produsenten. ?Objekter f?r gjerne status som kulturelle ikoner gjennom mediering og forbruk, og ikke kun som produkt av profesjonelle akt?rers skapende praksis, eller i kraft av designerrollen.

Grunnet en stor boligmangel i gjenreisningsperioden etter krigen valgte brukskunstnerne i Norge ? igjen legge hovedvekten av sitt arbeid p? ? utarbeide det praktiske og nyttige utstyret til boligen. Boligene ble mindre i st?rrelse og mange familier ble tvunget til ? klare seg p? mindre plass. I kunsth?ndverk- og designkretser skapte situasjonen etter krigen en f?lelse av et felles ansvar for ? bygge opp en nasjonal boligkultur. Norske arkitekter, designere og brukskunstnere tok p? seg ansvaret for ? gi folket maksimal innend?rs velv?re og gjennom diverse kanaler ?nsket de ? renske opp i det unyttige i boligen, det uten funksjon, og gi folket en forst?else av hva som var til deres eget beste. To utstillinger i Oslo skulle angivelig gi fasiten til det ? bo, henholdsvis?Bo riktig og fremvisningen av OBOS-leilighetene?12 riktige i 1950. ?