....og i lufta med! - Side 2

Det skulle vise seg at ? dra ut p? ei reise i verdsrommet ikkje var like enkelt som ein skulle tru.

Askeladden ber vest med stoppdekkm?nster, han er aktiv fargeblind og overk?yrt ein rekkje gongar. Utprega s?rbeint, uryddig gongsett, og spel p? slurva ved h?gtidelege anledningar.

Tuslingen er morgongretten utp? kveldinga, inn?vd pessimist, og blir skrekkjeleg bekymra for den minste ting.

Og det er desse to, menneskets glansgutar, som vi med stoltheit sender ut for ? segle blant stjernene.

Askeladden tar fram kartet over solsystemet og blyanten i lomma. Streker blir dratt og kakao blir drukket. Etter noen gode arbeidstimer sendes b?ten ut p? sin livs reise.

"Sett kurs for ?tvekdal" roper Askeladden. "Hvordan da?" sp?r Tuslingen. Askeladden senker h?nden og kl?r seg i hodet, f?r han snur seg mot Tuslingen. "Aner ikke" sier han. De trenger en plan f?r de fyrer av motorene mot ?tvekdal.

"Tiden er inne" mumler Tuslingen. "Inne for hva?" sp?r Askeladden. "Inne for ? forlate Tv?nnoing" sier Tuslingen bastant. Med brystet hevet h?yt, en fot p? baugen og en pekefinger mot stjernene ser Askeladden p? Tuslingen med et smil om munnen: "Vil du v?re med, s? stig p?!".

Svoooosj!

Ekkolokasjon er ikke noe b?ten til Askeladden er utstyrt med, men den vet n?yaktig hvor langt det er fra den til hvert objekt i Pjokknes! Tro det eller ei s? kan dette, med en smak av sirkler, finne n?yaktig posisjon til b?ten.

I det fjerne og tomme rom finnes det mange farer. Det er dermed ytterst viktig ? f?lge med p? hastigheten man har gjennom det. Askeladden har nemlig funnet en finurlig m?te ? finne hastigheten til b?ten ved ? se p? stjernen i Pjokknes og fjerne stjerner langt borte.

"Eg fann ikkje, eg fann ikkje!", ropte Askeladden som hadde f?tt eit bl?tt auge og kjende seg febrilsk rundt omkring med hendene.

"Det er ikkje slik replikken skal vere", svarte Tuslingen og fortsatte med heklinga si.

Men kvar er nord? Kva er nord? N?r er nord?! Finst nord i det heile?! Kva skal vi med nord dersom nord er andre vegen berre vi snur oss opp-ned? Dette blir for store tankar for vesle Askeladden. Her er det p? tide ? stoppe opp, snu og rigge attende.

"Hva har du der, Askeladden?"

"Det er mitt hjemmelagde teleskop ser du."

"Men det lyser jo gull og svever over bakken!"

"Jeg lagde det av UFO biter."

Askeladden vender n? blikket mot hans og vennenes solsystem Pjokknes. Hvordan er det med overflatetemperaturer og solseil for hver av planetene? Trenger de et enormt seil og for hvilken planet skal de til?

I en b?t er det ikke mange muligheter for ? kjenne p? solid grunn, men med simuleringer p? datamaskin kommer man ganske n?rme solide resultater.

Vi m? finne ut om b?ten v?r kommer til ? f? nok elektrisistet n?r den kommer fram til destinasjonsplaneten som Askeladden og Tuslingen bestemmer seg for.

Kan n? denne Eggre v?re destinasjonen for oss? Askeladden ser p? mulighetene for at det finnes vann p? planeten og om alle systemene p? b?ten kommer til ? f? nok str?m, der skal han svar finne.

Han st?r d?r med sola i ansiktet. Askeladden er spent. Han ser solsystemet breie ut f?re seg. Nei, han ser moglegheiter breie ut f?re seg! Han trekkjer pusten djupt idet han tek eit stort steg framover i skipet. Seilet er oppspent, skjolda er retta p?, motorane g?r p? tomgang, og plutseleg er alt roleg. I ei lang stund er alt heilt stillest?ande roleg. Det er som om tida har stoppa opp. "Er det her ute eg skal m?te mi bane?", tenkjer han. "Er det her ute, p? den galaktiske arenaen at den neste store hendinga skal utspele seg? Eller er det her ute eg skal finne min eigen veg, seile min eigen sj?, og kanskje oppdage ny banebrytande kunnskap?"

Eventyret er berre s?vidt i gang.

Her finn du utleiingar av samanhengen mellom den dominerande gravitasjonskrafta og avstanden fr? raketten, og kor n?rme ein m? vere for ? ta eit bilete av ein planet.

Med t?rre lepper etter all den plystringa, ein s?r hals etter all den nynninga, tenkte Askeladden som s? at her m?tte han g? over alt og sj? om det han hadde gjort gav meining i det heile.

"Kom s?vn og treng deg p?, her skal du motstand finne!", braut Askeladden ut idet klokka tikka mot leggjetid.

Kan ein ikkje berre feste eit kamera over heile solsystemet og filme banane deira?

"Kva er eit kamera", tenkte Askeladden d? han vakna av at han var s? tr?ytt han heldt p? ? sovne.

Med alt av teori, m?tet med Herr Keppler og Newton, og det som meir var surrande i hovudet var det tid for ? gjere litt godt gamaldags arbeid.

P? b?ten begynner Askeladden ? kjede seg. Han tar med alt han har funnet av baner og fart ? g?r ned til Tuslingen i akterskrapet under dekk.

Ein skulle tru at n?r stabburet vert oppfylt av fenal?r, grislabbar ? det som godt m? vere, s? ville oskefjeset av ein gutlabb st? og hue p? frigard kvar dag fram til jul. Men Askeladden visste sj?lvsagt betre enn det han vert fortalt heime i stova, og hadde difor stilt seg kritisk til tanken om at vi hadde eit geosentrisk verdsbilete. Det er da oss, b?de gutlabbar og stabbur, som bevegar oss rundt stjernene, ikkje dei som sirklar rundt oss! Askeladden, biten av kunnskapslyst, ville sporenstraks finne ut om solsystemet v?rt kom til ? tippe over ein dag, eller om det finst fleire solsystem der ute.

Du kan tenke deg at Askeladden ble s?vnig etter all denne l?rdommen fra Herr Kepler og vandreren Newton. I sine dr?mmer fant Askeladden alle slags formler, stein, fremtidsdingser og en kr?kete gammel mann med en stor stav.

Rommet, det siste grenseland. Dette er reisen til Askeladden og skipet. Oppdraget deira: ? oppdage rare, nye verder. ? s?ke etter nytt liv, nye sivilisasjonar. ? modigt g? der inga har g?tt f?r.

I denne posten finner du utledninger av 2. og 3. Keplers lov, samt Newtons versjon av 3. Keplers lov. Det finnes ogs? utledninger ifb. massesentersystemet.